De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg
skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Det er temmelig tøft å satse på ute-bransjen i Odda.
Kvardagsprat i Odda

Den 31. januar var delar av fotoklubben samla til fotosafari i den gamle kraftstasjonen i Tyssedal. Mot slutten av seansen samla vi fotografane til eit gruppebilete:

Foto: Øystein B.

Vi holdt deg gåande i tre timar, og det var veldig kjekt.
Neste tysdag er tema for fotokonkurransen sett til arkitektur. Kanskje dukkar det opp eit og anna bilete frå innsida av ein kraftkatedral? ;-)

Kreftforeningen vil styrke den kommunale kreftomsorgen, ved å støtte kommunene økonomisk med etablering av kreftkoordinatorstillinger. Kreftkoordinatoren skal koordinere hjelp og tjenester til beste for kreftpasienter og pårørende.

Kreftpasienter som blir utskrevet fra sykehuset opplever ofte at de står alene med sykdommen. Under behandling er kreftpasienter i kontakt med leger, sykepleiere og annet helsepersonell, men når de blir utskrevet og er tilbake i sitt eget hjem er usikkerheten stor. – Mange henvender seg til Kreftforeningen og spør: Finnes det noe rehabiliteringstilbud? Hvordan skal jeg håndtere bivirkninger og senskader som følge av sykdommen og behandlingen? Hvor kan jeg treffe andre i samme situasjon? Vil jeg klare å fortsette i jobben? Hvilke økonomiske støtteordninger finnes?, sier generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel.

- I Norge har vi et omfattende tilbud av tjenester og bistand til mennesker som på ulike stadier i livet har behov for hjelp og støtte. Det er samtidig en utfordring å vite om, og ha oversikt over, alle tilbud, rettigheter og muligheter. Kreftforeningen er daglig i kontakt med pasienter og pårørende som har vanskelig for å finne ut hvilke tilbud som finnes, hva som er aktuelt for dem og hvordan de skal gå frem for å benytte eller søke om disse tilbudene. Mange opplever at de ikke har noen å rette spørsmålene til eller som har oversikt utover sitt eget fag eller ansvarsområde, og mange blir slitne og gir opp, sier Ryel.

Enkelte kommuner har løst dette ved å opprette kreftkoordinatorer i kommunene. Disse bistår pasienter og pårørende med informasjon, råd og veiledning og er deres kontakt inn i kommunen uavhengig av hvilken hjelp de trenger. – Vi erfarer at kommuner som i dag har kreftkoordinatorer skaper større trygghet og bedrer livssituasjonen til mennesker i en vanskelig tid, sier Anne Lise Ryel.

Årlig får ca 27 000 mennesker en kreftdiagnose og det bor om lag 200 000 i landets kommuner som har, eller har hatt, kreft. – Behovene til kreftpasienter og pårørende er varierte, sammensatte og kan strekke seg over lange tidsrom. Det er derfor viktig at kommunens tilbud og tjenester gjøres kjent og at bistand og oppfølging koordineres, sier Ryel.

Kreftforeningen ønsker at alle pasienter og deres pårørende skal få den samme hjelpen uavhengig av hvilken kommune de bor i. – Vi lyser derfor ut 30 millioner kroner til kreftkoordinatorstillinger i kommunene, slik at kommuner som i dag ikke har koordinatorer, kan få det. Vi har tro på at dette blir et skikkelig krafttak for kreftpasienter som vil bedre deres livssituasjon. Dette er mye penger, men om vi kan gjøre en forskjell på dette området er det verdt hver krone, sier Ryel.

For mer informasjon kontakt:
Astrid Bismo, spesialrådgiver Kreftforeningen, tlf. 91 71 38 57
Terje Mosnesset, pressesjef Kreftforeningen, tlf. 99 50 42 61

Vetrhus endelig tilbake til Samnanger Blues Club, siste besøk var i 2008, men nå skal det smelle igjen i festlokalene Norborg på Bjørkheim. Vetrhus gleder seg villt til å treffe gjengen igjen, vi sees!
Lørdag 31. mars 2012 – Dørene åpner kl 21:00

Berre sjå den. Sjølv kronprinsesse Mette-Marit likar denne filmen.

I dag kan vi lese i Sarpsborg Arbeiderblad påstanden om at det er Guds Vrede som kan ligge bak både massakren på Utøya og Alexander Kielland ulykken. Dette er påstått fra statsviter Per Haakensen på et KRF møte i Sarpsborg. Lederen i det lokale KrF laget vil ikke ta avstand fra utsagnet. I tillegg knyttes det også politikk til saken og budskapet fra de ekstreme kristne i forsamlingen er at Norge har blitt for Israelfiendtlig og for liberalt. Abortloven nevnes som eksempel. Derfor er Gud sint på oss.

For det første er dette innenfor ytringsfrihetens grenser. Folk, også statsviterer, kan si meningsløse, støtende og sårende ting. De kan også komme med udokumenterte påstander. De kan til og med ta Gud til inntekt for sitt syn uten å blunke. Til og med når det kommer til å skyte, drepe og skade uskyldige ungdommer på en sommerleir. Jeg blir selv såra over en slik kobling. Men mest av alt tenker jeg, hvem i all verden tror du at du er?

Disse holdningene eksisterer i en del konservative kristne miljøer. Derfor er det bra at slike holdninger kommer frem i lyset. Da kan vi diskutere dem og ta avstand fra dem. Da kan vi etterspørre belegg for påstandene og riste oppgitt på hodet over idiotiske utspill. Vi kan til og med gråte en skvett og bli forbanna.

Jeg er glad for at jeg tror på et budskap om toleranse, raushet og kjærlighet når jeg tenker på en Gud. Min og jeg tror de fleste andres Gud, trenger du ikke skremme med på KrF møter eller er en som straffer andre.

Jeg vet at det som kom fram i Sarpsborg var et ekstremt synspunkt. Jeg er lettet men ikke ovverasket over at KrF leder Knut Arild Hareide rykker ut og tar avstand fra denne koblingen. Når gjør lederen i Sarpsborg KrF og ikke minst Per Haakonsen det samme? En unnskyldning er på sin plass.

Kampen for å bevare kalkovn og kokstørke (fra 1957) på det gamle fabrikkområdet i sentrum spisser seg til etter som tiden for vedtatt riving nærmer seg. Enkelte UNESCO-tilhengere har vært nokså kompromissløse i sitt krav om bevaring, mens kommunen, eierne og sentrale vernemyndigheter går inn for, eller tillater, riving. Følelsene og engasjementet er sterkt på begge sider – for og imot riving. Mye tyder på at det er et flertall i Odda som vil ha dette ”skrapet” bort. Man ser ikke på dette som historisk interessante monument. De dominerende jernkonstruksjonene ble satt opp i 1957, etter at de historisk interessante Fanehjelms kalkovnene fra 1907 var revet.

_Riving av de gamle Fanehjelmsovnene i 1957.Bildet er fra boka til A. Andersen, L.Trædal og I. Haug “Smeltedigelen – en industrisaga” _

For oss som vokste opp i Odda før 1957 var Fanehjelms-ovnene de ”virkelige kalkovnene”. De 11 store teglsteinsovnene var vakre på en særegen måte, og de var et landemerke i Odda. Hadde kampen stått om bevaring av alle eller noen av disse gamle ovnene – de 6 i første rekke kanskje – så tror jeg nesten alle ville gått inn for bevaring i dag.

Kalkovner og karbidovner i full drift i 1913. Fra boka til L. Trædal “Odda – arbeidsfolk fortel”

Mange av dem som kjemper for bevaring av ”jernskrapet” fra 1957 er født etter at de historiske Fanehjelms-ovnene ble revet. For disse er det ”jernskrapet” som er historisk, men objektivt sett vil nok de fleste være enige om at konstruksjonene er skjemmende. Mange som er tilhengere av UNESCO-søknaden synes også de er skjemmende.

Fra gammelt prospektkort. TL vokste opp i “Trekanten” nederst til høyre, som nærmeste nabo til de gamle kalkovnene

UNESCO-tilhengerne har vunnet flere viktige seirer i kampen for å bevare det historiske Smelteverket. Men der det er vinnere er det også oftest tapere, og ingen liker å tape. Nå er det vel tid for å vise litt sjenerøsitet, snakke sammen, og finne kompromisser til beste for et videre samarbeid. Det kan virke provoserende på ”den tause majoriteten” at bergensarkitekter og hotelldirektører trekkes inn som eksperter på bevaring av jernkonstruksjonene sentralt i Odda. Riksantikvaren hadde ingen innvendinger imot rivingen, og det bør vel veie tungt. Med ”jernskrapet” borte blir veien videre lettere for alle parter.

Tryggve Lie

Har du tanker, spørsmål og bekymringer rundt dine barn/barnebarns bruk av internett? Du er ikke alene. Men da bør du ta deg en tur i kinosalen førstkommende tirsdag:

Natteravnene i Odda har som kjent bestemt seg for å sette fokus på ungdomsproblematikk og har arrangert flere stormøter. I år er temaet “nettvett”. Alle som har tilgang på data, og det gjelder stort sett alle, har nok en tanke om hvor enkelt det er å gjøre seg bort i ulike sammenhenger på internett. Tirsdag 24. januar arrangerer vi i samarbeid med Barnevakten.no, politiet, Odda Ungdomsskole og Frivilligsentralen først et stormøte på ungdomsskolen for elevene og etter hvert lærerne, før vi på kvelden har et nytt stormøte for alle foresatte, eldre og yngre ungdommer – I kinosalen kl. 18.00.

Vi får besøk av Kjetil Fyllingen som arbeider for Barnevakten – en organisasjon som gir råd om barn/ungdom og medier.
Kjetil vil sette fokus på fokus på ymse muligheter og utfordringer som internett gir oss; bl.a:

• Hvilke (negative) nett-trender bør foreldre kjenne til, og hvordan kan foreldre engasjere seg i forhold til barn og unge sin bruk av internett.
• Hva er digital mobbing, og hvordan forholde seg til dette? (se mer)
• Hvilke lover bør en kjenne til, og når bør en ta kontakt med politiet?

Norske barn og unge har stor tilgang til digitale medier sammenliknet med andre barn i Europa.
Samtidig er de i høyrisikogruppen med henblikk på mobbing, trakassering, surfing på porno og nettsider med sterkt innhold, viser EU Kids Online sin avsluttende rapport. Norge har store IKT-ambisjoner men mangel på planer.

Skolen og hjemmet er de viktigste arenaene for å gi barn tilstrekkelig IKT-kompetanse. Vi har vært flinke til å gi barn tilgang til medier, og barn har relativt private rammer i form av egne datamaskiner og mobiler kombinert med en foreldrekultur der mange er redd for å være for kontrollerende. Samtidig har vi mye å gjøre når det gjelder å trene opp en sunn kritisk sans og fremme etisk bevissthet hos unge brukere i en verden full av muligheter.

(Kilde:www.barnevakten.no)

Kjetil Fyllingen vil også være på Odda Barneskole 23. januar, der han vil ha tema for 4. trinn, samt foreldre på dette trinnet på kveldstid. Dette er en årlig satsing som barneskolen har på 4. trinn.

Vi ønsker alle som er interessert i temaet hjertelig velkommen i Odda Kino tirsdag 24. januar fra 18.00 til 20.00!

De vil i virkeligheten skyte seg til den fascisme som de hevder å bekjempe.

Willy Brandt om Baader Mein- Meinhof terroristene 7.9.1977

Jeg har enn god venn som står nok noe fra meg i politisk, men vi kommer uansett godt overens. Han er ikke noe rasist, men mer kritisk til enkelte sider ved innvandring og Islam enn det jeg er. Dette er et demokrati så det bør være helt legitimt. Enkelte i Bergen by syntes ikke noe om dette og har tenkt å drive en form for selvjustis eller terror som jeg kaller det.

Min venn kom i kontakt med en person som utga seg for å være en kvinne, men som i virkeligheten var disse terroristene. Når han skulle møtte den kvinnen viste det hele seg å være en felle. Istedenfor for et møte så dukket det maskerte personer for å ta ham. Vennen min slapp heldigvis unna uten store skader, men dette kunne fort gått verre.

Til disse terroristene har jeg bare en ting å si: Dere er ikke noe annet enn en gjeng primitive pøbler og dere fortjener å bli straffet hardt for det dere har utsatt denne personen for. Å tro med å terrorisere mennesker så skal dere vinne samfunnsdebatten forteller rent lite om hva slag sykt sinn dere har. Dere vil bli straffet for dette før eller senere.

Til alle andre oppfordrer jeg dere åpne munnen å si hvis dere vet noe om dette. Ikke la dere skremme av disse pøblene, men hver med å slå et slag for demokrati og ytringsfrihet.

Årets første “månadens foto” har funne sted og temaet denne gang var fritt. Det var påmeldt 22 foto til konkurransen, som er ny rekord for fotoklubben! Nytt for året er at månadens foto-konkurransane er ein del av årets fotograf-konkurransen til Odda Fotoklubb. Vivian stakk av med tredjeplassen og 5 poeng, Tore Johan fekk andreplass og 10 poeng, menst Dag Endre tok førsteplassen med bilete under og 15 poeng i “årets fotograf”.

Foto: Dag Endre Opedal

Veldig bra oppmøte i dag og mange flotte foto i konkurransen, blant anna så hadde vi heilt ferske medlemmer som deltok i dag med noen veldig tøffe og spenstige foto. Dette lover bra for fotoåret 2012!

VG hadde i forrige uke et stort oppslag om dieselbiler som på flere punkter gav et feil inntrykk. Det er fort gjort å bli forvirret av alt som sies og skrives om bilavgifter. Så her er derfor et forsøk på oppklaring. Her er 5 punkter om bilavgifter det kan være ok å vite:

1. De som har kjøpt dieselbiler de siste årene, får ikke økte bilavgifter i 2012.

2. Bilavgiftene blir faktisk redusert med 185 millioner kroner i 2012.
(For de som som vil ha det litt mer detaljert: Vrakpanten økes. Omregistreringsavgiften reduseres. I engangsavgiften gjøres disse endringene: Effektkomponenten (hestekreftene) reduseres, mens C02-komponenten (klima) og NOX-komponenten (lokale utslipp, ny) økes noe. Dette gir større vekt på miljø og mindre på effekt. Den samlede avgiftsletten er på ca 185 millioner kroner. Høyre var i Stortinget enig i alle disse forslagene. Forslaget om å innføre en NOX-komponent ble støttet av alle partiene på Stortinget, også Frp.)

3. Drivstoffavgiftene økes ikke i 2012.
(Drivstoffavgiftene for vanlig diesel og bensin har faktisk ikke økt på flere år. Ja da, jeg vet, man får et annet inntrykk når politikere fra FrP snakker om avgiftene på bil og drivstoff. Men ingen avgiftsøkninger på drivstoff altså. De høye drivstoffprisene nå skyldes den høye oljeprisen.)

4. Regjeringen har ikke foreslått kjøreforbud for dieselbiler.
Av og til skapes et inntrykk av at Regjeringen har fremmet forslag om kjøreforbud, men det er altså feil.

5. I 2012 gis det nye avgiftslettelser til biler som har både lave utslipp av CO2 og NOX.
Dette er typisk lavutslippsbiler, slik som ladbare hybrider. På dette området skjer det nå mye spennende. Stadig nye og bedre modeller. I Norge har slike biler lave avgifter, og derfor kommer de også raskt hit. Det er bra, slik skal det være. I tillegg er rammevilkårene for elbiler i Norge antakelig verdens beste.

Håper dette var oppklarende.

Til de som vil lese litt mer:
En mer detaljert og presis beskrivelse av endringene i bilavgiftene i 2012, finner du på Finansdepartementets hjemmeside her.

Da Statsbudsjettet for 2012 ble lagt fram i oktober i fjor, fikk Regjeringen skryt av NAF både for selve forslaget, men også for å ha lyttet. Les NAFs uttalelse om at Bilavgiftene er på rett vei.

Følg meg på twitter @lundkjetil

Fin ski tur på Seljestadfjelle i Odda.
Vi går fra Korlevoll mot Haugsnuten så vidare etter same løype til kryss mot Oddavarden.
Den løypa ut der går i Nordlig retning.
husk altid kart og kompas.

Mange gode argument for lang Haukelitunnel

Ekstremværet i desember har igjen ført til store problem langs veiene. På fjellet har de fleste veiene mellom øst og vest vært stengt eller trafikkert med kolonnekjøring. E134 har ennå en gang vist seg som den beste og viktigste stamveien mellom Østlandet og Vestlandet, men med kolonnekjøringen som et unødvendig minus. Kolonnekjøringen er bare ett av de mange gode argumentene for å satse på lang Haukelitunnel.

Farer ved kolonnekjøringen: Alle kjenner farene ved å kjøre i kolonne med snøfokk på alle kanter og null sikt. Men få er klar over den store potensielle faren de utsettes for mens de venter på brøytebil inne i tunnelen. Brannfaren! Daglig kjører nemlig tankbiler med brennbar og eksplosjonsfarlig væske over fjellet. Disse bilene står også og venter i kolonnen, og mange lar motoren gå for å holde varmen. Skulle det f. eks. oppstå en feil i eller ved en av disse bilene ville det utvikle seg en eksplosiv brann i tunnelen med dannelse av livsfarlige gasser og ufattelige konsekvenser. Med den sterkt økende trafikken på veiene er det vel dessverre bare et tidsspørsmål før en slik tragedie vil skje i en stillestående kolonne inne i en tunnel. Lang tunnel og eliminering av ventende kolonner er den beste måten å forebygge en slik tragedie på.

Lengde og kjøretid: *Planleggerne i Statens Vegvesen er ikke kjent for langsiktig og dristig planlegging. De foretrekker å beholde E134 langs den mer enn hundre år gamle traséen over fjellet. I tillegg til fortsatt kolonnekjøring om vinteren vil St.V. sin plan gjøre veien over fjellet ca. 5 km lengre enn nødvendig mellom Røldal og Vågsli. Ny Røldalstunnel (der alle er enige om traséen) kombinert med lang Haukelitunnel, vil i framtida gi 18 km km kortere vei og 47 minutter kortere kjøretid over fjellet for vogntog.

Miljø og stigningsforhold: Den offisielle politikken – i alle politiske parti – er å redusere CO2 utslipp fra veitrafikken. Dette ser ut til å være fullstendig oversett av Statens Vegvesen. Den planlagte korte tunneltraséen mellom Liamyrane og Ulevåvatnet har en stigning på 3,5%, som riktignok tilfredsstiller dagens krav, men den alternative lange Haukelitunnelen har bare en stigning på litt over 1%. Den store forskjellen både i høgdemeter og veistrekning mellom Valldalen og Vågsli gjør at Vegvesenet sin plan vil gi betydelig større CO2 utslipp enn den relativt flate, lange Haukelitunnelen. Basert på en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på 5000 biler (som ikke er urealistisk i et 10-20 års perspektiv), så vil Vegvesenet sin plan gi 34 tonn ekstra og unødvendig CO2 utslipp hver dag (over 12 000 tonn CO2 på årsbasis) i forhold til en trasé med lang Haukelitunnel. Her har en altså mulighet for å kombinere ønsket om redusert CO2 utslipp med en effektiv og vintersikker stamvei. Er det bare Statens Vegvesen som ikke ser denne muligheten?

Reinsdyrtrekk: I lokale aviser har det vært mange innlegg om turisttrafikken i fjellet som muligens forstyrrer reinsdyrtrekket i dette området. Det er vel innlysende at den sterkt trafikkerte E134 mellom Ulevå og Vågsli har en mye større negativ effekt på reinsdyrtrekket enn fotturistene. Legges E134 i lang tunnel vil reinsdyrtrekkene bli skånet for gjennomgangstrafikken. Det er også en viktig miljøgevinst.

Ekstremvær: Avslutningsvis er det nødvendig å komme tilbake til ekstremværets betydning for sikkerheten og trafikken over høgfjellet. Det synes å være enighet om at vi må forberede oss på tøffere værforhold i framtida. Det vil måtte føre til mye mer av det vi har sett nå i desember – kolonnekjøring og stengte fjelloverganger. Da er det underlig at Statens Vegvesen ikke vil satse på en fullstendig vintersikker, effektiv og miljøvennlig vei over Haukelifjell.

_Tryggve Lie
Haukeliveiens Venner _

SLANKEDEPRESJON

Jeg spiser nå bare fisk og salater,
og håper min vekt skal gå ned.
Men det er jo klart fra mine notater,
at slett ingen slanking skjer.

Så jeg er bekymret og deppa,
for det falt meg jo plutselig inn –
at problemet muligens skyldes
min daglige flaske med vin?

Gullaksson